0

Cathrineholm

Cathrineholm

OM CATHRINEHOLM

Cathrineholm ble grunnlagt som jernverk i 1829 utenfor Halden i Sør-Norge, og hadde sin storhetstid på 1960- og 1970-tallet. Til å begynne med produserte Cathrineholm spiker, skipskjetting og støpegods i tillegg til badekar og landbruksredskaper. I 1907 startet fabrikken opp som emaljeverk, og produserte tidstypisk emaljert kjøkkenutstyr i mange år, inntil Cathrineholm i 1954 la om grovproduksjonen i jern til finproduksjon i stål – noe som raskt ble en suksess. Det var også i 1954 at Cathrineholm startet samarbeidet med den unge norske emaljekunstneren Grete Prytz Kittelsen. Cathrineholm fikk for alvor øynene opp for den suksessrike kunstneren da Grete Prytz Kittelsen imponerte anmeldere og presse på den internasjonale kunst- og arkitekturutstillingen Triennalen i Milano. Grete Prytz Kittelsen og Cathrineholm hadde et årelangt samarbeid, der produktene som vi kjenner og elsker i dag, ble formgitt og solgt. Samarbeidet fikk stor betydning for Grete Prytz Kittelsens karriere, men også for Cathrineholm. Cathrineholm var synonymt med Grete Prytz Kittelsens design – stripene og lotusmønsteret var blant hennes mest kjente og elskede signaturer, men hun var også en innovativ designer som eksperimenterte med mange former, mønstre og produksjonmetoder. Generelt traff Cathrineholm og Grete Prytz Kittelsen en trend i tiden med sine forskjellige og fargerike motiver.

Prisbelønnet design
De karakteristiske emaljeskålene fra Cathrineholm fant veien inn i tusener av hjem på 1960-tallet, særlig i Skandinavia og USA. Flere av produktene fra Cathrineholm vant gullmedalje på Triennalen i Milano i 1957. Den store suksessen gjorde at Cathrineholm fikk problemer med å dekke den store etterspørselen. De emaljerte fatene, skålene og grytene som Grete Prytz Kittelsen lagde for Cathrineholm, er i dag designikoner og ettertraktede samleobjekter. Grete Prytz Kittelsen var tilknyttet Cathrineholm helt til fabrikken ble nedlagt i 1971. Med nedleggelsen gikk det legendariske skandinaviske designklenodiet i glemmeboken, selv om Grete Prytz Kittelsen ved enkelte anledninger valgte å produsere sine emaljeprodukter ved andre fabrikker.